Læringsutbyttebeskrivelser - nye masterretninger

 

 

Ressursar:

Ressursar:

Fakultetet si nettside om læringsutbytte: https://wiki.uib.no/matnat/index.php/L%C3%A6ringsutbytte

Maler for emne- og studieplaner  https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/Undervisning_og_studieplaner

Aktuelle verb til bruk i læringsutbyttene: https://wikihost.uib.no/matnat/images/c/cb/Aktuelle_verb_til_beskrivelse_av_laeringsutbytte.pdf

Kommentar på BIO sine læringsutbytter frå Dankert Kolstø her.

Godt eksempel på BIO, frå våre nettsider: http://www.uib.no/studieprogram/MAMN-HAV#studieplan

 

Det skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelse for alle våre emner og program. Programstyret har overordnet ansvar for læringsutbyttebeskrivelsene, og skal behandle de innsendte forslagene fra emne- og programansvarlige på sirkulasjon, før beskrivelsene blir sendt til videre behandling på fakultetet.

Bakgrunn:
Føringene som gis av Kunnskapsdepartementet er at ved utgangen av 2012 skal det foreligge læringsutbyttebeskrivelser for alle programmer og emner i samsvar med kvalifikasjonsrammeverket. For å få fremgang i arbeidet har fakultetet bestemt at tekster for læringsutbyttebeskrivelser må meldes inn i forbindelse med mindre studieplanendringer 1. mars 2011. Perioden fra 1. mars og frem til sommeren vil bli brukt til gjennomgang og kvalitetssikring av læringsutbyttebeskrivelser før endelig godkjenning i Studiestyret i oktober.

All informasjon fra fakultetet og arbeidsgruppen er samlet på en nettside om læringsutbyttebeskrivelser:

Ta kontakt med studieseksjonen dersom du har spørsmål eller behov for mer informasjon.

https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/L%C3%A6ringsutbytte

 

Forslag til læringsutbyttebekrivelser for program her. Enkelte emner (bl.a. nye emner i bachelorgraden) formulerte læringsutbyttebeskrivelser når emnebeskrivelsen ble skrevet og er allerede godkjent.

Forslag til læringsutbyttebeskrivelser til BIOs emner:

 Læringsutbytte  Emnebeskrivelse
   

ORGANISMEBIOLOGI 1

 

Mål og innhold
Mål for emne er å gi en oversikt over livets opprinnelse, systematikk og evolusjon. Studenten vil bli presenteret for generelle bygningstrekk hos sentrale organismegrupper via forelesninger og laboratorium øvelser. Klassiske dissekerings- og mikroskoperingsteknikker vil bli brukt til å demonstrere morfologiske strukturer og biosystematiske detaljer hos utvalgte planter og dyr. Mikrobielle detekteringsmetoder vil bli brukt til å karakterisere og identifisere utvalgte prokaryote organismer.
 
Læringsutbytte:
Etter fullført emne skal studenten:
  • ha en grunnleggende forståelse av hvordan organismene har utviklet seg over tid gjennom jordens historie.
  • kunne rekonstruere hvordan enklere livsformer har utviklet seg til mer komplekse og flercellulære former.
  • ha en oversikt på inndelingen av hovedgrupper i livets tre (domener, rekker og fyla).
  • ha kjennskap til diversitet i de ulike hovedgruppers morfologi og kjennetegn
  • kurset skal gi kunnskap om hovedgruppers unike kjennetegn
  • anvende denne kunnskapen til å forstå de enkelte gruppers biosystematiske plassering, evolusjonsforløp og slektskap
  • ha kjennskap til enkelte basale metoder som brukes for å identifisere og klassifisere sentrale organismegrupper.

 

BIO101

ORGANISMEBIOLOGI 2

Mål og innhold:

Emnets mål er å utvikle studentens kunnskap i populasjonsøkologi, samfunnsøkologi, økosystemer, og bevaringsøkologi for prokaryote organismer, planter, sopp, og dyr,. Gjennom en kombinasjon av arbeid i felt og forelesninger vil studentene bli trenet på identifisering av arter, samt å utvikle en forståelse av hvordan artene er tilpasset miljøet de lever i, hvilke krav de stiller til miljøet, og hvordan artene påvirker og er avhengig av hverandre. I tillegg vil noen av de spesielle utfordringer man har ved bevaring av biologisk mangfold i Norden bli diskutert (truede arter og naturtyper, svartelister, etc.). Videre vil emnet inneholde en innføring i vitenskapelige metoder i felt brukt til å studere de nevnte aspektene.

 
Emnet vil i tillegg til forelesninger inneholde en stor andel praktisk undervisning i felt. En del av feltkurset vil fokusere på identifisering av arter, hvilke krav artene har til miljøet, og betydningen av mikroorganismer i havet og i jorda, mens en annen del av feltkurset vil fokusere på å lage et relevant vitenskapelig prosjekt som gjennomføres på feltkurset.
 
Læringsutbytte:
 
Etter fullført emne skal studenten
  • Ha en grunnleggende forståelse for hva, populasjonsøkologi, samfunnsøkologi, og økosystemer er.
  • Kunne gjøre rede for de forskjellige biomene og biomenes utbredelse i verden
  • Ha kunnskap om de viktigste faktorene som påvirker artenes utbredelse globalt og lokalt.
  • Forstå hvordan arter interagerer og påvirker hverandre positivt og negativt.
  • Kunne beskrive biodiversiteten i et område og diskutere hvilke faktorer som påvirker biodiversiteten.
  • Beskrive og forstå dynamiske prosesser både for populasjoner og samfunn både på kortere og lengre tidsskalaer, med spesiell vekt på landskaps- og miljø-utviklingen siden istiden
  • Kunne forklare enkle biogeografiske prinsipper.
  • Forstå hvordan livshistorietrekk påvirker økologien til artene.
  • Gjøre rede for de viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet i dag, i Norden spesielt og i verden generelt, og hvilke virkemidler man bruker i bevaringen av det biologiske mangfoldet.
  • Kunne identifisere et gitt sett med arter av planter, dyr og sopp, og være i stand til å bruke litteratur for å identifisere andre arter i Vest-Norge.
  • Kjenne de viktigste miljøfaktorene for utbredelsen av arter i Norden
  • Forstå viktigheten av interaksjoner mellom prokaryote organismer og Eukaryote planter og dyr samt betydning av og funksjon til prokaryote organismer i biokjemiske sykluser.
  • Få en forståelse for metodene som brukes i økologien.

 

 BIO102

CELLEBIOLOGI OG GENETIKK

Mål og innhald
Målet for emnet er å utvikle kunnskapar og dugleik hjå studentane innan cellebiologi og genetikk gjennom ei kombinasjon av teoretisk læring, praktisk laboratorietrening, skriving av laboratorie-journal og presentasjonar. Emnet skal gje oversikt over korleis ein kan studere celler, korleis eukaryote og prokaryote celler er bygde opp og fungerar, korleis celler haustar energi, deler seg og kommuniserar. Vidare skal det gje studentane forståing av korleis genetiske eigenskapar vert førde vidare frå foreldre til avkom, kva gener er, korleis DNA er bygd opp og organisert, korleis informasjon vert overførd frå DNA til RNA og til proteiner, og korleis uttrykk av genar er regulert.
 
I tillegg til teoretisk undervisning i form av førelesningar vert det eit laboratoriekurs og mykje gruppeaktivitet. Målet er å gje studentane erfaring i praktisk laboratoriearbeid og sikkerheit på laboratoriet. Andre viktige mål er å etablere eit fagleg og sosialt miljø blant studentane, og gi dei trening i skriftleg og munnleg kommunikasjon og presentasjon.
 
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten:
  • Forstå den kjemiske basisen for liv, kjenne struktur og funksjon til dei viktigaste molekylære byggesteinane og være fortrolig med hvordan, når og hvor biomolekyl påvirker hverandre
  • forstå organiseringa av prokaryote og eukaryote celler, og den rolla ulike sub-cellulære organellar spelar i biologiske prosessar
  • demonstrere kunnskap om metabolisme, energiomsetning, fotosyntese, katabolisme, biosyntese og korleis desse prosessane er organisert med omsyn til cellulære strukturar
  • demonstrere kunnskap om det mekanistiske grunnlaget for cellekommunikasjon
  • demonstrere kunnskap om mitosen og grunnleggande forståing for korleis celler går gjennom cellesyklus og deler seg.
  • kunne forklare både ukjønna og kjønna livssyklus, inkludert meiosen
  • kunne forklare Mendels lovar og ideen om genar og genetisk arv
  • forstå det kromosomale og molekylære grunnlaget for genetisk arv, og kunne forklare korleis informasjon vert overførd frå genar til RNA og vidare til proteiner, og korleis uttrykk av genar vert regulert
  • ha kunnskap om ekstrakromosomale genetiske element (virus, plasmider) og korleis dei formeirar seg og vert overførde frå celle til celle
  • ha kunnskap om bioteknologisk bruk av genetikk og etiske spørsmål knytta til det
  • forstå korleis genetikk og differensiering av celler utvikler en organisme
  • forstå korleis genom evolverer
  • forstå grunnlaget for eksperimentelle forsøk, ha ferdigheiter i praktisk laboratoriearbeid og kunnskap om sikkerheit på laboratoriet.
  • kunne analysere og tolke eksperimentelle data
  • kunne gi klar og konsis vitskapeleg presentasjon til ei fagkyndig forsamling

 

 BIO103

KOMPARATIV FYSIOLOGI

Mål og innhold (norsk versjon er under utarbeidelse):

The Comparative physiology course introduces the students to basic principles of form and function in animals, plants and micro-organisms, with main emphasis on critical physiological mechanisms (‘function’) in the adaptation to the environment and the maintenance of homeostasis. Within the section on plant physiology, emphasis will be put on the physiology of both higher plants and phytoplankton. Animal physiology will have main emphasis on the function of vertebrates, with brief discussions of invertebrate physiology in areas where they provide interesting models/questions/mechanisms. Microbial physiology addresses basic physiological processes at the cellular level and interactions with the environment. Topics are microbial transport mechanisms, responses to oxygen, extreme pH and temperature, adaptive responses to nutrient availability, signal transduction and microbial chemotaxis, energy harvesting (cellular respiration, fermentation, photosynthesis), communication at cellular level. In addition to addressing problems which are specific to the three organism groups we will seek to discuss common topics in physiology addressed across the organism groups (selected from Campbell – Reece). These will include (maybe not all, others may be substituted):
-temperature
-energy
-excretion and osmoregulation
homeostasis
gas exchange and circulation
signalling hormones/nerves
sensing (visual, chemical, sound and vibrations…)
The course is given in the spring term and counts 10 study points. The course consists of 32 lectures (16 double lectures) and experimental laboratory classes. Lectures will focus on the main physiological processes in relation to the environment (adaptation) and the processes involved in the maintenance of homeostasis.
 
Experimental practical classes form an integral part of the Comparative physiology course. Students are required to write a laboratory journal which will be assessed and which will count x % of the final grade. We propose to run min. one lab exercise for each group of organisms. The extent of lab exercises must be weighed against the number of lectures, reading required and the total study points (10) of the course.
 
Læringsutbytte
After completing this course the student should
  • know and understand the fundamental scientific concepts relating to key physiological processes in animals, plants and micro-organisms
  • know and understand the basic factual information concerning critical biological mechanisms and functions of animals, plants and micro-organisms
  • have gained basic knowledge in a selected range of practical laboratory techniques used in the studies of physiological processes in animals, plants and micro-organisms

 

 BIO104

ØKOLOGI

 
Etter dette kurset skal kandidaten
 
  • ha god kjennskap til korleis organismar er tilpassa miljø og ressursgrunnlaget
  • kjenne til sentrale tema innan livshistorieteori og åtferdsøkologi
  • kunne gjere greie for teorien omkring populasjonsdynamikk, konkurranse og predasjon både grafisk og matematisk
  • ha oversikt over struktur og funksjon til næringsnett, samfunn og økosystem
  • forstå dei viktigaste prosessane i samfunnsøkologi, og gjere greie for dei vanligaste mønstra for artsrikdom og prosessane som styrer desse møntsra
  • ha trening i å uttrykke seg skriftleg om økologiske tema
  • kunne orientere seg i den vitskaplege delen av økologisk litteratur og kjenne til viktige bruks- og nytteområder av økologisk teori
BIO201

MARINE ØKOSYSTEM

Etter fullført emne i BIO202 skal studenten kunne beskrive:

  • hvordan geologiske prosesser som kontinentaldrift og sedimentering har formet havets topografi og fysiske vilkår for ulike marine økosystem.
  • sjøvannets fysiske (lysgjennomgang, temperatur og tetthet) og kjemiske (saltinnhold, næringssalter og pH) egenskaper og deres betydning for ulike marine organismegruppers livsbetingelser.
  • hvordan havets store sirkulasjonssystemer er knyttet til atmosfærisk påvirkning og hvordan dette former ulike marine økosystem.
  • for faktorer som forårsaker vertikal blanding og stabilitet av vannmasser, tidevann og bølger.
  • hvordan ferskvannspåvirkning, tidevann, bølger og vannbevegelse påvirker livsbetingelser og habitat for ulike marine organismegrupper.
  • de viktigste drivkreftene for havets biologiske produktivitet og dets geografiske og sesongmessige variasjoner.
  • hvorledes ulike marine habitat og økosystem klassifiseres.
  • havets levende og ikke-levende ressurser og hvordan disse reguleres.
  • konsekvenser av forurensning, fiske og klimaendringer for marine økosystem.
  • utvalgte marine organismer og habitat
BIO202
GENERELL PARASITTOLOGI
Mål og innhold (ny)
Emnet gir en oversikt over de viktigste grupper av eukaryote parasitter hos virveldyr, deres livssyklus, smitteveier og typer av skade de påfører verten. Sentrale parasittologiske begreper og definisjoner vil bli forklart. De viktigste faktorer som påvirker parasitters spredningsmønster, transmisjonsdynamikk og infeksjonsnivå blir gjennomgått. Videre gis det en innføring i hvordan parasittegenskaper som verts-spesifisitet, kompleksitet av livssyklus og virulens blir formet av evolusjonære prosesser, og hvordan parasitter påvirker økologi, atferd og evolusjon hos ville bestander av fisk fugl og pattedyr.
I løpet av kurset vil studentene bli gjort kjent med noen sentrale forskningsspørsmål i parasittologi, og gå igjennom kritisk lesning av forskningslitteratur. I laboratoriet vil de gjennomføre en eksperimentell infeksjons-studie, samt et disskesjonskurs for observasjon av parasitter.
 
Læringsutbytte:
Etter fullført emne skal studenten:
  • ha en grunnleggende forståelse av de viktigste begreper og definisjoner innen faget
  • ha en oversikt over de viktigste taksonomiske grupper av parasitter som forekommer hos virveldyr, og ha innsyn i de generelle biologiske tilpasninger som kjennetegner hver parasitt-gruppe.
  • oppnå innsikt i parasitters populasjonsøkologi, innkludert hvilke faktorer som påvirker smittepress og spredningshastighet av en parasitt i en vertspopulasjon.
  • forstå hvordan viktige parasittegenskaper blir påvirket av evolusjonære prosesser
  • bli kjent med hvordan parasitter påvirker fysiologiske, atferdsmessige og økologiske tilpasninger hos verten
  • ha en oversikt over sentrale forskningsspørsmål innen parasittologien, og være i stand til å presentere disse muntlig og skriftlig.
BIO220
GENERELL ADFERDSØKOLOGI 
Mål og innhold (ny):
In short, behavioural ecology is about how behaviour changes survival and reproduction, which in turn depends on ecological factors, such as resource use, predation dynamics, and competition.This evolutionary process is the focus of the course and in order to understand it, the initial lectures are about the scientific method (type of questions asked, hypothesis testing, evaluation of results), evolution via natural/sexual selection, and analytical tools used in behavioural ecology, e.g. optimality theory and evolutionarily stable strategies. The remainder of the course is in-depth analyses of feeding, aggession, group formation, assessment of opponents, mating and parental behaviour, selfish/unselfish behaviour, and signalling in animals.
 
Læringsutbytte:
Students should
  • master the relevant evolutionary theory
  • be able to use the analytical tools in behavioural ecology
  • understand the evolution of various behaviours
  • understand the interaction between ecology and evolution in shaping a particular behaviour
  • understand the effects of confounding and constraing ecological factors
  • be familiar with models and analytical approach in important studies in behavioural ecology
BIO241

PALAEOECOLOGY

  • Students should be able to define ‘Palaeoecology’
  • They should appreciate the breadth and diversity of the subject
  • They should know how to carry out a palaeoecological study
  • They should know how to identify lake-sediment components and their environmental significance
  • They should be able to synthesise their knowledge to make cross-connections between different proxy data and studies
  • They should be able to interpret raw palaeoecological data
  • They should be able to apply palaeoecological knowledge to present and future environmental situations, including conservation and the climate debate
BIO250
SYSTEMATIC ZOOLOGY
 
Learning Outcomes
Through lectures, seminars, and laboratory activities, including fine anatomical dissections and both optical and scanning electron microscopy, students will become familiar with the character traits that provide the basis for the division of the animal kingdom and with the latest developments on the evolutionary relationships of phyla resulting from novel molecular phylogenetics studies.
 
The students:
  • Shall become familiar with the morphology and anatomy of the different phyla and how they are adapted to the living environment.
  • Shall acquire a broad knowledge on taxonomy and phylogeny of marine animals, from sponges to protochordates.
  • Shall learn about the concepts and terms that underlie phylogenetic classifications and hypotheses.
  • Shall learn basic anatomical dissection and drawing techniques.
  • Shall gain insights into the potential of electron microscopy techniques for morphological and evolutionary studies of animals.
  • Shall develop capacities of reading and be critical towards scientific literature (papers).
  • Shall learn how to organize, structure, and put together an oral communication.
  • Shall be able to argue about the diversity, relationships and evolution of the Metazoa tree-of-life.
  • Shall become acquainted with the dynamic of the scholar process that underlies the "making" of Science.
BIO232

FISKEBIOLOGI - SYSTEMATIKK OG ANATOMI

 

Læringsutbytte

Etter fullført kurs skal studenten
 
-kjenne oppbygning av alle fiskenes organer: hud, skjelettsystem, fordøyelsesnervesystem, sanseorganer, endokrine organer, gjeller, blodkarsystem, svømmeblære, urinorganer, kjønnsorganer og muskelsystem.
 
- Kunne beskrive og forklare fiskenes ulike atferdsmønstre, kollektiv atferd og romlig dynamikk samt tilpasninger til ulike habitat.
 
-Kjenne fiskenes systematiske inndeling etter moderne systematikk
 
-Kjenne fiskenes overordnede systematiske inndeling etter moderne systematikk på bakgrunn av viktige morfologiske karaktertrekk. Det innebærer å kunne identifisere fisk i hvert fall til orden.

 

BIO280
FISKEBIOLOGI II - FYSIOLOGI
 
Mål og innhold:
Emnet fiskefysiologi gir en innføring i funksjonelle tilpasningsmekanismer til fisk i forhold til sitt miljø. Studenten bør derfor ha forståelse for  grunnleggende fysiske og kjemiske i forhold til disse mekanismer og til miljøet. En viktig del av faget omhandler funksjonelle reguleringsmekanismer. Emnet er tilpasset en videre fordypning innen fiskebiologi og forutsetter at studenten har generelle fysiologiske kunnskaper  tilsvarende BIO 114.
 
Emnet gir en en innføring i følgende grunnleggende fysiologiske prosesser hos fisk: ione- og osmoregulering, syre-basebalanse, endokrinologi, stress, immunologi, bevegelse og egenvektsregulering, hjerte-karsystem og sirkulasjon, respirasjonsmekanismer, gasstransport, sansing inkludert, syn, hørsel og mekanoresepsjon, kjemoresepsjon, fordøyelsesfysiologi, energetikk, reproduksjon, fiskeegg- og larvens fysiologi, smoltifisering, tilpasninger til temperatur
 
Læringsutbytte: Ved fullført emne BIO291 skal studenten kunne:
-         presentere og forklare sentrale fysiologiske prosesser hos fisk
-         illustrere fysiologiske prosesser og tilpasninger med eksempler
-         drøfte hvordan ulike fysiologiske prosesser reguleres
-         forklare hvordan ulike fysiologiske prosesser er tilpasset det miljøet fisken lever i
BIO291
BIOLOGISK DATAANALYSE OG FORSØKSOPPSETT 
Objectives and Contents (ny)
The course aims to give the students the background knowledge needed to plan a scientific study, carry out the correct and appropriate statistical analyses, and interpret and report the results.
 
The students will be introduced to the formulation of hypotheses, design of research projects, and statistical analyses.
The students will experience a wide range of statistical techniques used in ecology, evolutionary biology and systematics.
They will get practice with scientific reporting through keeping a record of methods and results based on sample data sets.
 
The course contains three modules:
1) Project report and presentation
2) Statistics
3) Ethics, scientific writing and speaking, critical reading
 
Learning outcomes
Module 1:
In this module, the students will get first-hand practical experience with all stages of a research project, from planning and experimental/sampling design via field work, data analysis, statistics, report writing and communication with relevant audiences through reports and presentations. 
After having completed this module the students should be able to plan and carry out all stages of their own MSc research project.
 
Module 2:
In this module, the students will be given an introduction to study design and statistical analyses of biological data. Theory will be covered in lectures, and practical experience with data analysis using the computer programme R will be given in practicals.
After having completed this module the students should be able to design their own research projects effectively, and to analyse their own data using appropriate statistical methods.
 
Module 3:
In this module, the students will be introduced to the basics of writing scientific theses and articles, and of giving oral presentations of research results. The lectures will cover formal genre requirements including text structure, language, tables and figures, citations etc., as well as practical tips. The students will also be given practical experience through evaluating the writing handicraft in published articles, and through presenting their findings orally. Ethical challenges of doing science and being a scientist will be addressed in group discussions.
After having completed this module the students should be able to write up their own research projects in a thesis or article format, and they should be able to present their research results effectively in an oral presentation.
BIO300
BIOLOGISK DATAANLYSE II 
Mål og innhold (NY):
The course introduces some statistical tools for regression analysis. It
consists of lectures and computer based practicals, beginning with
ordinary least squares and then developing other regression methods that
allow the assumptions of ordinary least squared to be relaxed. The
course is followed by a take home exam which covers both theoretical and
practical aspects of the course.
 
Læringsutbytte:
After completing the course, students should be able to:
  • Describe the estimator in ordinary least squares
  • Explain the assumptions of ordinary least squares and the consequences of violating these assumptions
  • Recognise when assumptions ordinary least squares are violated
  • Choose appropriate regression technique given the properties ofthe data analysing data
  • Interpret regression diagnostics and plots
  • Build parsimonious models
  • Make predictions with confidence intervals
  • Analyses data in a modern statistical package
  • Have some of the statistical skills necessary for their thesis projects
BIO302

ORDINASJON OG GRADIENTANALYSE

Mål og innhold (NY):
The course introduces some statistical tools for analysing and interpreting ecological data. It consists of lectures and computer based practicals covering direct and indirect ordination, cluster analysis and regression trees. The course is followed by a take home exam which covers both theoretical and practical aspects of the course.

Læringsutbytte:
After completing the course, students should be able to:

  • Explain why the statistical properties of ecological data mean it can needs appropriate methods
  • Explain why parsimonious models and methods should be preferred
  • Describe the advantages and disadvantages of different numerical methods
  • Choose appropriate techniques for analysing data
  • Interpret diagnostics
  • Build parsimonious models
  • Generate and interpret relevant plots
  • Analyses data in a modern statistical package
  • Have some of the statistical skills necessary for their thesis projects
BIO303
FLORISTIKK
Mål og innhold (ny)
Kurset består av feltekskursjoner i Bergensområdet (2 dager) og et feltkurs i sør-norske fjellområder (5 dager sammenhengende). Labkurs i tilknytning til ekskursjonene etter behov.
 
Mål for emnet er å gi en praktisk innføring i kunsten å bestemme planter til art ved hjelp av bestemmelsesnøkler og beskrivelser i tilgjengelige floraverker. Kurset vil legge hovedvekt på å gi kunnskaper om kjennetegn for arter av karsporeplanter, bartrær og dekkfrøete blomsterplanter som finnes i Norge. Det legges videre vekt på praktisk erfaring med bestemmelse av planter i felt. Det blir også gitt grunnleggende instruksjon i hvordan samle og bevare (presse) belegg for vitenskapelig dokumentasjon av funn.
 
Læringsutbytte
Etter fullført emne skal studenten kjenne viktige og vanlige arter av karplanter i norsk flora. Studenten skal også kunne bestemme en plante til art ved hjelp av standard floraverk, selv om arten er ukjent for studenten. Studenten skal ha grunnleggende innsikt i og praktiske forutsetninger for å kunne samle belegg av karplanter til dokumentasjon av vitenskapelige observasjoner.
BIO330
FYLOGENETISKE METODER
 
Innhold (ny)
Kurset gir en teoretisk innføring i fylogenetiske metoder med tema som omhandler ulike datatyper, egenskaper ved fylogenetiske trær, modeller for evolusjonær endring, fylogenetisk signal, modelltesting, parsimony, ”likelihood”, Bayesianske metoder, karakterrekonstruksjon og fylogenetisk hypotesetesting. Gjennom praktiske øvelser vil studenten få erfaring med noen av de mest hyppig brukte dataprogram i fylogenetisk forskning, blant annet PAUP *, MrBayes, og BEAST. Deltakerne vil lære å forberede sine data, utforske egenskapene til data, utføre ulike former for tresøk og hvordan en kan presentere sine resultater med ulike grafiske programmer.
 
Læringsutbytte
Kurset sikter mot å sette studenten i stand til å kunne reprodusere sentrale deler av fylogenetiske analyser fra et gitt publisert forskningsarbeid og til å kunne vurdere resultat og konklusjoner i slike arbeid. Ved fullført kurs skal studenten kunne forberede og utføre fylogenetiske analyser ved å:
  • nytte egnet programvare til å sammenstille DNA sekvensdata
  • finne og benytte relevant ”Genbank”-informasjon om homologe DNA-sekvenser
  • finne leseramme for proteinkodande gen med en relevant kodontabell
  • sammenstille ulike datasett i én fil og definere ulike partisjoner av data
  • skrive kommandofiler som inkluderer / ekskluderer deler av data i ulike operasjoner
  • finne de beste evolusjonsmodellene for ulike datasett og definere disse modellene for bruk i aktuelle dataprogram
  • beregne trelengde og ”likelihood” for et gitt fylogenetisk tre
  • bruke optimale tresøkemetoder med parsimoni og ”likelihood”
  • bruke Bayesiske metoder i søk etter tretopologi, beregning av sannsynlighet greiner, greinlengder og parameterverdier for en modell
  • bruke ulike molekylære klokker
  • presentere ulike grafiske formater av fylogenetiske trær for publisering
  • vise god forståelse av sammenhenger mellom strukturen i fylogenetiske trær og fortolkninger av de evolusjonsbiologiske prosesser som produserer ulike trestrukturer
 
Content
The course provides a theoretical introduction to phylogenetic methods with topics that deal with different data types, characteristics of phylogenetic trees, models of evolutionary change, phylogenetic signal, model testing, parsimony, "likelihood, Bayesian methods, character reconstruction and phylogenetic hypothesis testing. Through practical exercises the student will gain experience with some of the most frequently used software application in phylogenetic research, including the Paup *, MrBayes and BEAST. Participants will learn to prepare their data, explore the characteristics of data, to perform various forms of tree search and how to present their results with various graphics programs.

Learning outcomes
The course aims to enable students to be able to reproduce key parts of a phylogenetic analysis of a given research publication and to evaluate results and conclusions of such work. Having completed the course, a student is expected to be able to prepare and perform phylogenetic analysis by:
  • using appropriate software to align and compile DNA sequence data
    finding and using relevant "Gene Bank" information about homologous DNA sequences
  • finding the reading frame for a protein coding gene with a relevant codon table
  • concatenating different data sets in one file and defining different partitions of data
  • writing command files to include / exclude parts of the data in various operations
  • finding the best evolutionary models for different data sets and defining these models for use in the applied computer program
  • calculating the tree length and the "likelihood" of a given phylogenetic tree
  • using  optimal methods for tree search with parsimony and "likelihood"
  • applying Bayesian methods to search for tree topology, calculation of the clade probability, branch lengths, and parameter values ​​for a given model
    using different molecular clocks
  • applying various digital graphic formats of phylogenetic trees for publication
  • demonstrating a good understanding of how different phylogenetic tree structures are interpreted as signatures of different evolutionary processes
BIO332

PLANT MACROFOSSILS IN PALAEOECOLOGY

  • Students should acquire expertise about seed and fruit morphology
  • They should be able to carry out practical plant macrofossil analysis
  • They should comprehend the background behind plant macrofossil analysis
  • They should be able to appraise macrofossil data in relation to methodology and background knowledge of the subject
  • They should be able to interpret macrofossil data in terms of flora, vegetation, environment, and climate
  • They should be able to apply their knowledge to the interpretation of new plant macrofossil results
  • They should be able to apply their knowledge and skills to their own research
  • They should be able to critically assess previous studies in relation to their own research
  • They should be able to outline a new plant macrofossil project
BIO352
VERTEBRATER I PALAEOØKOLOGI
Læringsutbytte:
Etter fullført eksamen skal studenten:
·        Ha grunnleggende kunnskap om vertebratenes innvandrings- og utbredelseshistorie i Norge - fra forrige mellomistid til nyere tid.
·        Ha kunnskap om de viktigste kulturelle faktorer har påvirket vertebratfaunaens utvikling i Norge.
·        Ha grunnleggende kunnskap om beins oppbygging og de enkelte beinslags morfologi
·        Ha grunnleggende kunnskap om skjelettet hos fisk, fugl og pattedyr
·        Være i stand til, ved hjelp av komparativt materiale, å identifisere sub-fossile bein til beinslag og art.
·        Ha kunnskap om de ulike osteologiske metoder som benyttes for å undersøke individuell alder, kjønn, form, størrelse og patologi.
·        Ha kunnskap om de ulike kjemiske, biokjemiske og fysiske metoder som brukes i analyser av sub-fossile beinmaterialer.
·        Være i stand til å analysere et mindre sub-fossilt beinmateriale og presentere resultatene i en skriftlig rapport.
BIO354
CELLE- OG UTVIKLINGSBIOLOGI
Mål og innhald:
Emnet gir ei grundig innføring i embryologisk utvikling hos ulike dyregrupper, inkludert vev- og organdanning, og korleis ulike molekylære prosessar styrer organismen si utvikling. Emnet gir òg ei praktisk innføring i utviklingsbiologiske teknikkar. Målet for emnet er å utvikle kunnskapar og dugleik gjennom ein kombinasjon av teoretisk læring, praktisk laboratorietrening, skriving av laboratorie-journal og presentasjonar.
 
Læringsutbyte:
Ved fullført emne BIO370 skal studenten kunne:
  • greie ut om sentrale omgrep og problemstillingar innan utviklingsbiologi og kva teknikkar ein brukar for å studere desse.
  • gjere greie for fellestrekk og ulikskapar i embryonal utvikling hos ulike dyregrupper.
  • kjenne igjen ulike utviklingstadium og kunne greie ut om utvikling av ulike organsystem og celletypar.
  • forklare cellulære og molekylære mekanismar i utvikling av organismar.
  • ha ferdigheiter til å gjere forsøk og studere embryoutvikling med molekylære metodar.
BIO370

FISKEHISTOPATOLOGI

Læringsutbytte

Etter gjennomgått kurs skal studentene:
-Kjenne til hvilke vevs- og celletyper som finnes i fiskevev
 
-Kjenne mikroskopisk normal oppbygning av alle fiskenes (teleostenes) organer
 
-Kunne identifisere og beskrive de forskjellige typer patologiske prosesser man finner i vev: Degenerasjon, nekrose, inflammasjon, neoplasier og karforandringer.
 
-Kunne identifisere og beskrive patologiske prosesser i histologiske preparater fra syk fisk (teleoster) og relatere disse til de enkelte sykdommer. Patologisk diagnose, etiologisk diagnose og differensialdiagnoser.
 BIO381
AKVATISK ØKOLOGI
Mål og innhald
Emnet gir en teoretisk innføring i akvatisk økologi frå småskala kjemiske og fysiske forhold til storskala mønster og prosesser i ferskvann og sjø. Det blir lagt vekt på å forstå korleis organismar er tilpassa det akvatiske miljøet og på en kvantitativ tilnærming til økologi. Klassiske økologiske teoriar vil bli gjennomgått og illustrert med akvatiske eksempel. Sentrale element er vertikale profiler, algeoppblomstringar, funksjonelle responsar, konkurranse, predasjon, åtferd- og livshistorie, suksesjon, variasjon.
Læringsutbyte/resultat
Definere og forklare sentrale omgrep og teoriar i akvatisk økologi.
Gjøre greie for sentrale fysiske og kjemiske prosesser som definerer rammene for organismane og de biologiske prosessane i det akvatiske økosystemet.
Forklare korleis organismar tilpassar seg, responderer på, og sølv påverkar fysiske, kjemiske og biologiske variablar og prosesser i miljøet, og korleis dette påverkar storskala mønstre på populasjons- og samfunnsnivå.
MAR210

MARIN FLORISTIKK OG FAUNISTIKK

  • kunne beskrive og navngi vanlige norske arter som er gjennomgått på kurset og vite hvilke leveområder artene er knyttet til. Artene omfatter alger (planktonalger og bentosalger), evertebrater og fisk.
  • vite hvilke systematiske hovedgruppper de ca 400 artene tilhører.
  •  ha grunnlag for artskunnskap for videre studier i akvatiske fag og for framtidig yrke innen undervisning og forvaltning.
 MAR211
MARIN SAMFUNNSØKOLOGI - ORGANISMER OG HABITATER
 
Læringsmål for MAR212
 
Studentane skal kjenna til ulike og viktige typar marine habitat, og gjeva ei beskriving av kva som kjenneteiknar desse med omsyn til det fysiske og biologiske miljøet. Dei skal kunna rekna opp viktige eller dominerande artsgrupper og artar som er knytta til dei ulike habitata.
 
Studentane skal også kjenna til kva roller dei ulike artsgruppene eller artane har i habitata, og kva prosessar som styrer relasjonar mellom artar eller artsgrupper, eller mellom det fysiske miljøet og artar eller artsgruppe.
 
Studentane skal vita om og kunna beskriva viktige økologoiske prosessar i det marine miljøet, og kunna gjeva døme på desse frå ulike typar marine habitat.
 
MAR212
FISKERIØKOLOGI
 
 
Mål og innhald
Emnet omhandler struktur og dynamikk i marine økosystemer. Det legges vekt på fordeling av biologiske ressurser i verdenshavene, produksjonsprosesser, interaksjoner og effekter av fiske på populasjoner og samfunn. Det blir også gitt en introduksjon til metoder for monitoring (overvåking) av fiskeressurser. Eksempler vil i hovedsak bli hentet fra historisk viktige fiskeriområder. Tokt med havgående fartøy og et laboratorie-kurs demonstrerer sentrale prøvetakingsredskaper og gir studentene innføring i prøvetaking og opparbeiding av fiskeprøve data. I tilfelle plassmangel vil mastergradsstudenter i fiskeribiologi og forvaltning bli prioritert.
Studentene må ha helseattest fra sjømannslege for å delta på det obligatoriske toktet på forskningsfartøy. Utgiftene til helseundersøkelsen vil bli dekket av kurset, mens studentene må betale en egenandel på kr 200 pr døgn for kost og losji.
 
Læringsutbytte
Etter fullført emne MAR 230 skal studentene :
  • vise ferdigheter i praktisk prøvetaking av fisk for å kunne foreta vekst-, modnings- og aldersanalyser.
  • Sammenfatte analyseresultater fra tokt i en vitenskapelig toktrapport.
  • Gjenkjenne de mest alminnelige fiskearter i norske farvann.
  • Ha en grunnleggende forståelse for hvordan fysiske og biologiske prosesser styrer produksjonen i fiskebestander.
  • Ha en grunnleggende forståelse for hvorfor tallrikheten av fisk varierer i tid og rom
  • Ha en grunnleggende forståelse for hvordan fisket innvirker på marine økosystemer, sjøfugl, ”non-target” arter og habitater og hva som kan redusere skadevirkningene.
 MAR230

INNFØRING I HAVBRUK

Faglig innhold (ny)

Emnet tar sikte på å gi studentene en bred og allsidig innføring i styrt biologisk akvatisk produksjon. Hovedvekten vil bli lagt på intensive systemer med vekt på forhold som ivaretar organismenes krav til miljø for normal vekst og utvikling ut ifra en grunnleggende forståelse av organismenes forutsetninger for å holdes i kultur. Emnet fokuserer på biologiske problemstillinger knyttet til oppdrett av laksefisk, marine fiskearter, skjell, krepsdyr og alger. Integrert i dette belyses andre sentrale tema som miljøfaktorer med betydning for oppdrett og produksjonsplanlegging, utforming og drift av oppdrettsanlegg, fiskehelse, genetikk, avlsarbeid og internasjonal akvakultur. De obligatoriske øvelsene fokuserer på viktige forhold knyttet til styrt biologisk produksjon.

Mål (ny)

  • oppnå en bred og allsidig oversikt over styrt biologisk akvatisk produksjon, med hovedvekt på intensive systemer for oppdrett av laksefisk, torsk og kveite
  • kunne gjøre rede for samspillet mellom artenes naturlige biologi (utvikling gjennom livssyklus, miljøkrav) og utforming av oppdrettsanlegg og produksjonsstrategier for fisk, skjell, krepsdyr og alger
  • ha grunnleggende kunnskap om organismenes krav til miljø for normal vekst og utvikling ut fra en forståelse av organismenes forutsetninger for å holdes i kultur
  • kunne gjøre rede for produksjon av akvatiske organismer i et internasjonalt perspektiv, herunder bl.a. ulike prinsipper, teknologier og artsgrupper i oppdrett
  • ha grunnleggende forståelse for forebyggende helsearbeid i produksjon av fisk, krepsdyr og skjell
  • kjenne prinsippene og metodene for avlsprogram på fisk, med vekt på det norske avlsprogrammet for laksefisk
  • få innsyn i praktiske forhold knyttet til produksjon av laks og marin fisk
  • oppnå en dypere forståelse av de økologiske forutsetningene for å holde fisk (egg, larver og yngel av laksefisk og marin fisk) i kultur
  • Mål, feltkurs: Å gi studentene innsyn i praktiske forhold knyttet til næringsutøvelse.

Læringsutbytte

Etter å ha fullført kurset MAR 250 ’Innføring i havbruk’ skal studentene ha en grundig forståelse av de biologiske utfordringene knyttet til oppdrett av laksefisk, marine fiskearter, skjell, krepsdyr og alger, med hovedvekt på kaldtvannsarter. Integrert i disse ferdighetene skal studentene ha innsikt i sentrale tema av stor betydning for oppdrett og produksjonsplanlegging, utforming og drift av oppdrettsanlegg, fiskehelse, genetikk og avl, samt internasjonal akvakultur. Gjennom semesteroppgaver skal studentene vise ferdigheter og kunnskap om sentrale spørsmål knyttet til akvatisk biologisk produksjon.

Learning outcome

After completing the course MAR 250 ’Introduction to aquaculture’ (‘Innføring i havbruk’), the students should have a thorough understanding of biological challenges related to farming of salmonids, marine fish species, shellfish, crustaceans and algae, with emphasis on cold water species. Integrated in these skills, the students should have insight into key topics which are central for aquaculture and production planning, design and management of aquaculture farms, fish health, genetics and breeding, and international aquaculture. Through the writing of student papers, the students will demonstrate skills and knowledge about critical topics related to aquatic biological production.
MAR250

 PRAKSISPERIODE, LOVVERK OG FORVALTNING I AKVAKULTUR

Etter å ha tatt dette emnet skal studentene:

  • kjenne til sentrale arbeidsmetoder knyttet til havbruksforskning
  • beherske skriving av faglige rapporter med utvidet beskrivelse av bedrifter innen havbruksnæringen
  • kunne tolke og reflektere kritisk over informasjon fra faglitteraturen
  • ha kunnskap til i sentrale aspekter ved forvaltning, lovverk og organisering av havbruksnæringen i Norge
  • ha kunnskap til forvaltningsrett og sentrale regler knyttet til den innenfor oppdrett
  • kunne tilegne seg ferdigheter i bruk av rettskilder og rettskildebruk knyttet til havbruksnæringen.
MAR252
ERNÆRING HOS FISK
Mål og innhold (ny):
Emnet skal gi studenten en innføring i ulike fôrkomponenters ernæringsmessige betydning for vekst, utvikling, reproduksjon, helse og kvalitet hos fisk i oppdrett. Dette innebærer undervisning om fiskens fordøyelsessystem og de ulike næringsstoffenes fordøyelse, absorpsjon, omsetning og biokjemiske funksjon. Kurset dekker også relevante uønskete stoffer i fiskefôr som kan være en utfordring for fiskens helse og for det sjømatproduktet man produserer. Studenten vil også få kunnskap om alternative ressurser og fôrvarer som benyttes i fiskefôr og den lovgivning som Mattilsynet og industrien må forholde seg til på dette området. Undervisningen bygger på grunnleggende kunnskaper fra biologi og biokjemi.
 
Læringsutbytte:
·
  • Ha oversikt over fôrets kvantitative betydning i produksjonen av fisk i oppdrett, hvilke fôrressurser man benytter og mengdeforholdet mellom de energigivende næringsstoff (protein, fett og karbohydrater) i kommersielle fiskefôr
  • Inneha detaljert kjennskap til fiskens fordøyelsessystem, inkludert et dypere fokus på utviklingen av magetarmsystemet hos marine fiskelarver
  • Vise detaljert kunnskap om ulike energigivende næringsstoffers og mikronæringsstoffers (vitaminer og mineraler) fordøyelse, absorpsjon, omsetning og biokjemiske funksjon. 
  • Ha kunnskap om hvordan fôrets sammensetning kan påvirke fiskens helse, både ved mangel på næringsstoffer og gjennom forbyggende ernæring
  • Kunne gjøre rede for komponenter i fiskefôr som påvirker fiskens produktkvalitet, både positivt (næringsstoffer) og negativt (kontaminanter fra fôr og miljø)
  • Ha kunnskap om fiskens reproduksjon og hvordan fôret påvirker egg- og yngelkvalitet
  • Ha en basal oppfatning av lovverket som næring og forvaltning må forholde seg til på fôrområdet med tanke på fiskens kvalitet, helse og miljøpåvirkning
  • Foruten avsluttende skriftlig eksamen, blir kurset evaluert med en semesteroppgave og en muntlig presentasjon av denne. Dette skal gi studenten trening i å søke litteratur, reflektere og kommunisere fagstoff skriftlig og muntlig ut fra et gitt aktuelt ernæringstema.
MAR253
NÆRINGSMIDDELMIKROBIOLOGI MED SPESIELL RELEVANS TIL SJØMAT 

Mål og innhald (ny):

Målet for emnet er å utvikle kunnskapar og dugleik hjå studentane innan næringsmiddelmikrobiologi og hygiene, med særleg vekt på tilhøve som er av relevans for sjømat. Dette målet søkjer ein å oppnå gjennom ein kombinasjon av teoretisk læring, laboratorieaktivitet inkludert journalføring, ekskursjon til tilverkingsanlegg for sjømat og studentpresentasjonar. Vidare er det eit mål å gi studentane ei grunnleggjande forståing for korleis ulike mikroorganismar og parasitter, med betyding for næringsmiddeltryggleik og kvalitet, kan forureine og eventuelt vekse i ulike produktgrupper av sjømat. 

Studenten skal få innsyn i kva tiltak ein kan setje i verk for å oppnå god hygienisk standard under fangst, produksjon og omsetjing av sjømat. Vidare vil en diskutere gjeldande lovverk som industri og forvaltning må halda seg til på dette området. 

 Studenten vil ha ei aktiv rolle i undervisninga, som for ein stor grad er basert på studentpresentasjonar av aktuelt fagstoff.

 Ein viktig komponent i undervisninga er laboratoriekurset på til samen 20 timar. Gjennom laboratoriekurset får studenten innsyn i næringsmiddelmikrobiologiske analyser som er sentrale i vurderinga av den hygieniske standarden hos tilverkingsanlegg og i sjømatprodukt.

Det er også eit overordna mål å bidra til eit godt fagleg og sosialt miljø blant studentane, og gje dei trening i skriftleg og munnleg kommunikasjon og presentasjon. 

Læringsutbyte:
Etter fullføring av emnet MAR 255, skal studenten ha fått

  • forståing for sjømat som næringsmiddelresurs, og korleis mikroorganismar kan påverke kvalitet og tryggleik for produkt av sjømat. 
  • ei grunnleggjande forståing korleis ulike mikroorganismar og parasittar, med betyding for næringsmiddeltryggleik og kvalitet, kan forureine og eventuelt vekse i ulike produktgrupper av sjømat. 
  • innsyn i kva tiltak ein kan setje i verk for å oppnå god hygienisk standard under fangst, produksjon og omsetjing av sjømat.  
  • kjennskap til gjeldande lovverk som industri og forvaltning må halda seg til på dette området. 
  • innblikk i næringsmiddelmikrobiologiske analyser som er sentrale i vurderinga av den hygieniske standarden hos tilverkingsanlegg og i sjømatprodukt.
  • innarbeidd gode laboratorierutinar, med særleg vekt på tryggleik ved arbeid med humanpatogent smittestoff som Salmonella, Vibrio og Listeria.
  • kjennskap til korleis tilverking av sjømat føregår under kommersielle tilhøve gjennom ekskursjon til eit anlegg.
  • trening i å samla informasjon, strukturera ein presentasjon og leggja fram fagstoff .
  • delta i eit godt fagleg og sosialt miljø.
MAR255

FISKESYKDOMMER - BAKTERIER, SOPP OG IKKE-INFEKSIØSE SYKDOMMER

Mål og innhold
Målet for emnet er å utvikle kunnskap hos studentene om fiskesykdommer som skyldes bakterier og sopp, samt ikke-infeksiøse sykdommer. Emnet omfatter også viktige sykdommer hos krepsdyr og skjell. Denne kunnskapen utvikles gjennom forelesninger, seminarer, skriftlige oppgaveinnleveringer og gjennom laboratoriekurs.
 
Emnet gir en oversikt over relevante fiskesykdommer. Hovedvekten legges på sykdommer som er eller har vært viktig i norsk akvakultur, men viktige sykdommer i internasjonal akvakultur blir også behandlet. Ulike typer økologiske interaksjoner mellom mikroorganismer og akvatiske vertsdyr blir gjennomgått, og studentene skal beherske ulike strategier for profylaktiske og terapeutiske tiltak, og deres muligheter og begrensninger. Studentene skal også utvikle forståelse for fiskens normale mikroflora og de roller den har.
 
Forelesninger, seminarer, innlevering og laboratoriekurs er et integrert hele. Et godt læringsutbytte forutsetter aktiv deltakelse i alle deler av kurset. Gjennom gruppearbeid i forbindelse med seminarer vil en utvikle evner til samarbeid som kan føre til bedre læring. Seminarer og en skriftlig innlevering skal fremme evne til framstilling og sammenfatning av ervervet kunnskap, også fra vitenskapelige primær- og reviewpublikasjoner. Målet med laboratoriekurset er å fremme forståelse, interesse og nysgjerrighet for betydningen av fiskesykdommer gjennom praktisk arbeid med fiskepatogene bakterier, probionter og diagnostiske tester.
 
Læringsutbytte:
Etter fullført kurs skal elevene kunne:
·        Beskrive ulike bakterielle fiskesykdommer, deres etiologi, deres utvikling, klinikk og patologi, og de bakteriene som forårsaker disse.
·        Beskrive på tilsvarende måte ulike sykdommer som skyldes sopp
·        Beskrive på tilsvarende måte viktige sykdommer hos krepsdyr og skjell
·        Beskrive viktige ikke-infeksiøse sykdommer
·        Beskrive ulike økologiske interaksjoner mellom mikroorganismer og deres verter (fisk, skjell og krepsdyr, samt planktonorganismer)
·        Beskrive hva som ligger i begrepet normalflora, hvilke roller normalforaen kan ha hos ulike akvatiske organismer, og hvilke roller dette kan ha i en akvakultursammenheng
·        Beskrive hva probiotika er, og gi eksempler på bruk
·        Beskrive hva som ligger i quourum sensing, og hva det betyr for virulens og terapeutiske tiltak
·        Beskrive og kunne vurdere bruk av antibakterielle agens i behandling av fiskesykdommer
·        Beskrive og kunne vurdere bruk av ulike typer vaksiner
·        Utføre enkle diagnostiske tester, og vurdere differensialdiagnostiske problemstillinger

 
MAR272
 
FISKEIMMUNOLOGI
 
Mål og innhold
Målet for emnet er å utvikle kunnskap hos studentene om fiskens immunsystem, dets interaksjon med fiskepatogener og responser på stimulering og vaksiner. Det skal og omfatte enkelte krepsdyr. Denne kunnskapen utvikles gjennom forelesninger, gruppearbeid, skriftlige oppgaveinnleveringer og gjennom laboratoriekurs.
 
Emne gir en oversikt over immunsystemet hos fisk med vekt på arter i oppdrett. En lærer om ulike organer, celler og molekyler om hvordan disse fungerer, samarbeider og hvordan celler og funksjoner reguleres og stimuleres. Videre skal studentene særlig få utvikle kunnskap om vaksiner, immunstimulanter, vaksinasjon og immunstimuleing for akvatiske organismer med vekt på aktuell immunprofylakse for oppdrettsarter.
 
Gjennom gruppearbeid vil en utvikle evner til samarbeid som kan føre til bedre læring. Skriftlige inneleveringer skal fremme evne til framstilling og sammenfatning av ervervet kunnskap, også fra vitenskapelige publikasjoner. Målet med laboratoriekurset er å fremme forståelse, interesse og nysgjerrighet for immunologi gjennom pratisk arbeid med immunceller og studier av deres funksjoner.
 
Læringsutbytte: Etter fullført kurs skal studentene kunne
  • Beskrive fiskens immunsystem, og sentrale trekk i krepsdyrs immunsystem som er relevant for immunstimulering av arter i oppdrett.
  • Beskrive funksjoner til immunorganer
  • Beskrive immuncellene og deres funksjoner og reseptorer
  • Beskrive det uspesifikke immunsystemet, sentrale molekyler og celler samt deres interaksjoner og aktivering
  • Beskrive det spesifikke immunsystemet og aktivering av dette
  • Beskrive sentrale immunmolekyler og deres biologiske aktiviteter
  • Beskrive antigen-antistoff reaksjoner og forstå immunologisk spesifisitet
  • Beskrive immunsystemets aktivitet ved intra- og ekstracellulære infeksjoner.
  • Beskrive mekanismer for intracellulært drap av patogener.
  • Beskrive mekanismene for antigenpresentasjon
  • Beskrive ulike vaksinetyper og vaksinasjonsmetoder som er brukt for fisk.
  • Beskrive immunstimulanter og bruk av disse
  • Kunne vurdere dokumentasjon av vaksiner til fisk
  • Laboratoriekurset gir innsikt i isolering og studier av fiskens immunceller, utvalgte cellemerkinger, funksjonelle analyser og måling av aktuelle immunresponser i fisk.
 

MAR273

 
Mål og innhold:
Emnet skal gi ei innføring i grunnleggande farmakologiske prinsipp og i dei ulike kjemikalie og legemiddel som brukast i akvakultur. Under lovgiving/reseptlære vil ein gjennomgå lover og forskrifter som regulerer bruken av legemiddel. Emnet omtaler også mulige effektar på miljøet ved bruk av legemiddel/kjemikalium.
 
Læringsutbytte
  • Studentene skal ha kunnskap om grunnleggende farmakologiske begreper og prosesser.
  • Studentene skal ha kunnskap om farmakologiske prosesser i fisk og hvilke ytre parametre som påvirker disse.
  • Studentene skal ha kunnskap om bruk og virkningsmekanisme til kjemikalier og legemidler som brukes i akvakultur.
  • Studentne skal ha kunnskap om de lover og forskrifter som regulerer produksjon, inne og utførsel, godkjenning og merking av legemiddel og forskriftene om rekvirering og utlevering av legemiddel fra apotek/fôrfirma.
  • Studentene skal være i stand til å fylle ut en resept på korrekt måte.
MAR274
MARINE METODER
Mål og innhald
Emnet gir innføring i sentrale feltmetodar i marinbiologi. Forelesingane gir innsikt i val av metodar for studie av i) økologi i strandsona, ii) vertikal døgnvandring og iii) blautbotnfauna. I felt demonstrerer ein korleis reiskapen vert brukt til å samla inn makroalgar, krepsdyr og fisk, og ein gir opplæring i korleis ein opparbeider innsamla materiale. Det blir også demonstrert bruk av ekkolodd til å observere aggregering av organismar i vassøyla, samt måleutstyr for å registrere miljøvariablar som salt, temperatur, oksygen og lys.
Læringsutbyte/resultat
Gjøre greie for aktuelle metodar, reiskap og strategiar for kartlegging og innsamling av marine feltdata frå strandsone, bløytbotn og pelagisk sone.
Gjøre greie for korleis ein opparbeider og registrerer innsamla feltdata, og kva metodar og reiskap som kan nyttast til dette arbeidet.
Forklare prinsippa bak dei ulike metodane for innsamling og opparbeiding av feltdata, samt styrker og svakheter ved disse.
Planlegge og gjennomføre et feltarbeid med utgangspunkt i en forskingsproblemstilling.
Skrive ein feltrapport som beskriv og dokumenterer metodar, innsamlingsstrategiar og innsamla feltmaterialet.
MAR310
AKUSTISKE METODER I FISKERI OG MARIN BIOLOGI
Læringsutbytte:
After completing the lectures and reading, the student is expected to know:
  • Know the basic parameters of underwater acoustics.
  • Describe the backscattering properties of fish and other aquatic organisms.
  • Describe the fundaments for echo counting and echo integration.
  • Describe the standard calibration procedures for echo sounders.
  • Understand the difference between single beam, split beam, multibeam and sonar.
  • Describe how the two way transmission loss may be compensated for. (TVG).
  • How targets can be identified acoustically.
  • Know the advantage and statistical limitation in transect sampling, as compared to random sampling.
  • How to measure the mean target strength of fish.
  • How to measure swimming speed and swimming direction of single targets.
  • How and when biological sampling is conducted in acoustic surveys.
  • How length samples from multiple stations within strata is combined for demersal and pelagic fish surveys.
  • Know about the most recognized errors and limitations in acoustic surveys.
MAR332
BESTANDSOVERVÅKNING
 
MAR 334 gjennomgår de viktigste forskningsmetodene som gir grunnlag for vitenskapelig forvaltning av fiskeressurser. Emnet gir en beskrivelse av prinsippene bak metodene og går kritisk gjennom forutsetningene for hver enkel metode.
De viktigste metoder er:
Akustisk bestandsestimering, Trålsurvey metodikk, Merkemetoder og Eggsurvey metoder. Dessuten blir det gitt en kritisk introduksjon av Fangst per enhet innsatsmetoder, og det påvises at disse metoder har så alvorlige svakheter at metodene frarådes brukt.
 MAR334

FISKESJUKDOMMAR - VANNKVALITET

Fagleg innhald

Kurset vil dekke ulike tema innan vasskjemi knytt opp mot fisken si velferd og helse. Fokus er på det fysisk-kjemiske grunnlaget for vasskvalitet og korleis dette påverkar fisken si helse. Aktuelle tema er gassar, metall, pH, bruk av grunnvatn og overflatevatn, transport av fisk og stress. Kurset vil også innehalde ein gjennomgang av praktiske aspekt og teknologiske løysingar som kan gi betre vasskvalitet.

Mål (ny)

Kurset skal gi studentane ei djup innsikt i kva rolle vasskvaliteten spelar for optimalt og forsvarleg oppdrett av laksefisk og utvalde marine oppdrettsartar.

Læringsutbyte
Etter å ha fullført kurset MAR 370 ‘Fiskesjukdommar – vasskvalitet’ skal studentane ha ei grundig forståing av kritiske faktorar i høve til vasskvalitet i oppdrett, og korleis desse verkar inn på helse og velferd hos oppdrettsfisk. Studentane skal kjenne til kva faktorar som avgrensar produksjonen av fisk i eit system, og skal ha innsikt i praktiske og teknologiske løysingar for å behandle vatnet, og betre vasskvaliteten, både i ferskvatn og i marint oppdrett. Integrert i forståinga av miljøfaktorane skal studentane ha innsikt i dei fysiologiske reaksjonane i fisken på sub-optimale miljøtilhøve (patofysiologi). Gjennom å skrive og presentere ei semesteroppgåve skal studentane skaffe seg djupare innsikt i utvalde tema, og skaffe seg erfaring i ferdigheiter i å presentere eit vitskapeleg spørsmål til medstudentane.

Learning outcome
After completing the course MAR 370 ’Fish diseases – water quality’), the students should have a thorough understanding of critical factors related to water quality in aquaculture, and how these influence on health and welfare of farmed fish. The students should know what factors limit fish production in a system, and should have insight into practical and technological solutions to treat water and improve water quality, both in freshwater and marine culture. Integrated in the understanding of the environmental factors, the students should have insight into the physiological reactions of the fish to sub-optimal environmental conditions (patho-physiology). Through writing and presentation of an essay the students should obtain deeper insight into a selected topic, and gain experience in the skills of presentation of a scientific question to fellow students.

MAR370
FISKEATFERD 

Mål og innhold (ny)
Emnets mål er å gi økt forståelse av fiskeatferdens organisasjon og funksjon samt kunnskaper om hvordan atferd kan kvantifiseres og analyseres. Undervisningsformen er kollokvier, der utvalgte tidsskriftsartikler og monografier vedrørende fiskeatferd gjennomgås. Atferdens genetiske basis, motivasjon og ontogeni vil bli behandlet. Fiskens ulike reaksjoner på stimuli blir gjennomgått sammen med de viktigste sansene. Det vil bli lagt vekt på å belyse atferdsøkologiske aspekter ved furasjering, reproduksjon, stimdannelse og romlig dynamikk, spesielt atferdsforskjeller mellom individer og populasjoner.
 
Læringsutbytte/resultat
Etter fullført emne skal studenten kunne:
  • Definere og forklare sentrale begreper og teorier innen etologi og akvatisk atferdsøkologi
  • Beherske grunnleggende teknikker for å analysere og kvantifisere atferd
  • Relatere proksimate og ultimate mekanismer
  • Forklare kognitive prosesser og betydningen av disse for fiskens atferd og velferd
  • Ha en grunnleggende forståelse for hvordan atferden utvikler seg i løpet av ontogenien og læringens betydning, samt konsekvensene for havbeite og fangstbasert akvakultur
  • Demonstrere kunnskap om forbindelsen mellom atferden hos enkeltfisk, interaksjoner mellom individer, selvorganisering, kollektiv atferd og romlig og temporal dynamikk av fiskepopulasjoner  
  • Analysere vitenskapelige publikasjoner om fiskeatferd og ved konstruktiv kritikk kunne vurdere realismen av ulike fortolkninger av feltobservasjoner og eksperimentelle resultater
 MAR337
FISKELARVEØKOLOGI 
Objectives and contents (ny):
Provide an understanding of important recruitment mechanisms and processes in the early life history of fish
 
The course will cover central topics in recruitment biology of fish. The lectures will deal with relevant recruitment mechanisms in fish populations with emphasis on processes regulating growth and survival in the early life history of fish. The importance of early life studies of fish studies for management of fish resources will also be exemplified. The colloquium part will include student presentations of papers from selected topics (can vary from year to year).
 
Learning outcomes:
The students should:
  • have a basic understanding of major developmental events and constraints in the early life history of fish
  • have insights into the role of the physical environment on the distribution, growth and behaviour of early life stages
  • have basic knowledge of possibilities and limitations of otolith microstructure and –chemistry analyses in elucidating early life history characteristics
  • have a overview of major recruitment mechanism hypotheses underlying variations in fish population abundance
  • be able to extract relevant information from aquaculture and marine juvenile production studies and apply them to field and fisheries related research
  • be able to extract and present the basic information in scientific publications dealing with larval fish ecology
MAR338
SPESIALISERING I HAVBRUKSBIOLOGI
Mål og innhald (ny):
Emnet gir ei grundig innføring i viktige oppdrettsorganismar sin biologi, og sentrale biologiske prosessar som er fundamentale for styrt biologisk akvatisk produksjon. Kurset består av ein serie førelesningar som tar opp forskjellige tema og gir studentane eit innblikk i fronten av forskingsfeltet, og korleis oppdrettssystema er tilpassa artar sin biologi for å oppnå høg kvalitet, vekst og bærekraftig produksjon. Målet for emnet er å utvikle kunnskapar og dugleik gjennom ein kombinasjon av teoretisk læring, analyse av vitskapleg litteratur og presentasjon av dette i form av skriftleg og munnleg framstilling.
 
Læringsutbyte:
Ved fullført emne MAR350 skal studenten kunne:
  • greie ut om biologien til sentrale oppdrettsorganismar og korleis oppdrettssystema er tilpassa biologien
  • gjere greie for viktige biologiske prosessar som er fundamentale for styrt biologisk akvatisk produksjon.
  • Greie ut om effekten av oppdrett på miljø.
  • Finne og analysere relevante vitskaplege artiklar, sette saman informasjon frå ulike kjelder og dra konklusjonar for akvatisk oppdrett.
  • Formulere og framstille denne kunnskapen både skriftleg og munnleg
MAR350
NÆRINGSMIDDELTOKSIKOLOGI
Læringsutbytte:
Etter emnet er fullført forventes det at studenten:
·        Kan grunnlegende begrep om toksikologi og kjenner godt til toksikokinetikk (omsetning av kontaminanter) og toksikodynamikk (effekten av kontaminanter).
·        Har kunnskap om de viktigste fremmedstoffer i mat, og kjenner til giftigheten til diverse tilsetningsstoffer og miljøgifter. Kildene til både tilsetningsstoffer og miljøgifter skal også kunnes.
·        Studenten skal ha god forståelse for hvilket stoffer som har betydning for matvaretrygghet.
·        Kjenner risikoanalyse av mattrygghet og vet hvilken organisasjoner er involvert i risikovurdering og risikohåndtering nasjonalt og internasjonalt.
MAR353
Mikrobiell genetikk
 
Mål og innhold:
Mål for emnet er å gi studentene kunnskap om genom-organisering, genetisk variasjon, genuttrykk og regulering hos prokaryote mikroorganismer. Gjennom en kombinasjon av forelesninger og praktiske øvelser i laboratoriet vil studentene bli presentert for genetiske elementer som kromosom, plasmid, bakteriofag og transposon. De vil få kjennskap til mekanismer for genetisk variasjon som skyldes mutasjon, rekombinasjon og lateral genoverføring. Det gis en innføring i klassiske metoder i mikrobiell genetikk, samt molekylærbiologiske metoder for påvisning, isolering og analyse av genetisk materiale. Laboratoriekurset gir innføring i teknikker for oppformering og telling av bakteriofag, påvisning av plasmider, mutagenisering og isolering av mutanter, samt metoder for å studere quorum sensing og genoverføring hos prokaryote mikroorganismer.
 
Læringsutbytte:
Etter fullført emne skal studenten:
  • Demonstrere grunnleggende kunnskaper om ulike genetiske elementer og hvordan genetisk variasjon oppstår
  • Beskrive og forstå de viktigste mekanismene for genregulering og genoverføring hos mikroorganismer.
  • Gjøre rede for sentrale problemstillinger i mikrobiell genetikk
  • Gjøre rede for både klassiske og moderne molekylærbiologiske metoder.i genetikk
  • Beherske et profesjonelt fagspråk i genetikk
  • Forstå grunnlaget for eksperimentelle forsøk og kunne gjennomføre praktisk laboratoriearbeid
  • Ha kunnskap om sikkerhet på laboratoriet og spesielle tiltak ved arbeid med genmodifiserte mikroorganismer
  • Kunne analysere og tolke eksperimentelle resultater og data
  • Demonstrere gode ferdigheter i skriftlig og muntlig kommunikasjon
MIK 203

MILJØ, KLIMA OG MENNESKETS HISTORIE 

Mål og innhald         

Etter siste istid er den ulike hastigheita i utvikling på kontinenta et av historias mest tydelige mønstre. Emnet diskuterer korleis geografiske faktorar, miljøforhold og ulik tilgang på ressursar førde til at matproduksjon oppstod til forskjellig tid i ulike geografiske områder. Emnet fokuserer særlig på dei konsekvensar domestisering av plantar og dyr og klimavariasjonar har hatt på utvikling og endring av samfunn. 

Læringsutbytte         

Etter fullført emne skal studenten:

  • Kunne greie ut om korleis ulikt klima og forskjellar i geografi og biogeografi førde til at historia utvikla seg ulikt på de ulike kontinenta.
  • Ha utvikla innsikt i dei miljø- og samfunnsdynamikkar som gjer at samfunn overlev eller bryt saman.
 MNF110
 
Forslag til læringsutbyttebeskrivelser - didaktikkemner i integrert lektor- og adjunktutdanning
Fagdidaktikerne ved fakultetet laget i høst forslag til læringsutbyttebeskrivelser og oppdatert omtale av Mål og innhold for emnene:
RDID100 og MATDID200 (Matematisk institutt)
NATDID201 og BIODID200 (Institutt for biologi)
NATDID202 og PHYSDID200 (Institutt for fysikk og teknologi)
KJEMDID200 (Kjemisk institutt)
 
Lærerutdanningsutvalget behandlet fagdidaktikernes forslag på møte 10.02.11 bl.a. med tanke på helhet og sammenheng i den fagdidaktiske delen av programmene. Forslagene ble godkjent. Forslagene videresendes nå til instituttene som eier emnene for endelig godkjenning og rapportering til fakultetet innen 1. mars.
 
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Universitetet i Bergen, Institutt for biologi
Postboks 7800 N-5020 Bergen
Sist oppdatert: 2013-09-20  
Logg inn