Nye masterretningar under Masterprogram i biologi

Nye masterretningar:

Masterprogram i biologi:

  • Studieretning mikrobiologi (og geobiologi)
  • Studieretning marinbiologi
  • Studieretning fiskeribiologi og forvaltning
  • Studieretning havbruksbiologi
  • Studieretning biodiversitet, evolusjon og økologi
  • Studieretning utviklingsbiologi og fysiologi

 

 Innkomne utkast til læringsutbyttebeskrivelser/programskildring for BIOs nye masterretningar:

NB! Dette er utkast! Sida vil bli oppdatert med oppdaterte forslag framover.

 

Læringsutbyttebeskrivelse

Kontaktperson

Studieretning mikrobiologi

Kunnskapsdel

  • Forklare de mest karakteristiske egenskapene til de mikroskopiske organsimeformene: bakterier, arkeer, sopp, mikroalgar og protozooer, og virus
  • Beskrive mikroorganismenes funksjon og betydning i ulike miljøer
  • Beskrive det økologiske samspillet mellom mikroorganismer og mellom mikro- og makroorganismar (symbiose), inkludert deres betydning for utvikling av sykdom
  • Beskrive mikrobiell diversitet, fysiologi, energimetabolisme, mikrobielle næringsnett og biogeokjemiske sykler
  • Beskrive mekanismer for genregulering og genoverføring hos mikroorganismer
  • Forklare prokaryotenes rolle under den tidlige evolusjonen av livet på jorda
  • Forklare den samfunnsmessige betydningen av mikrobiologien
  • Beherske grunnleggende eksperimentelle metoder/teknikker som benyttes i mikrobiologi, molekylærbiologi og bioteknologi

Ferdighetsdel

  • Kunne bidra konstruktivt til planlegging og gjennomføring av mikrobielle undersøkelser
  • Presentere, analysere og diskutere forskningsresultater, både muntlig og skriftlig også til ikke-spesialister
  • Oppsøke, kritisk vurdere, og anvende mikrobiologisk  kunnskap
  • Arbeide selvstendig og delta i team for å løse et bredt spekter av mikrobiologiske problemstillinger

(Programskildring for studieretningen per dd: MAMN-BIOMI, MAMN-BIOGEO)

Ruth Anne Sandaa
Studieretning marinbiologi

Mål og innhold

Studieretningen har som mål å utdanne marinbiologer med generell oversikt og kunnskaper om: sentrale prosesser og typiske mønstre i det marine økosystemet, flora og fauna i karakteristiske marine habitater, marine organismers biologi og økologi, samt vanlige forskningsmetoder innen feltbasert, eksperimentell og teoretisk orientert forskning på marine økosystemer.

Det selvstendige forskningsprosjektet kombindert med fordypningskurs og spesialpensum gir mer spesialisert og dyptgående kunnskap om utvalgte forskningstema og forskningsmetoder. Aktuelle fagområder for forskningsprosjekter er mikrobiell økologi, dyre- og planktonøkologi, fiskeøkologi, biografi og taksonomi.

Masterstudenten utvikler også generelle ferdigheter i å definere, planlegge og gjennomføre et selvstendig forsknings-/utredningsprosjekt, og å dokumentere og drøfte vitenskapelige resultater gjennom en skriftlig avhandling.

Læringsutbytte

(Kunnskapsdel)

  • Gjøre rede for biologifagets egenart og utvikling.
  • Forklare sentrale begrep og fagtermer i biologi/marinbiologi
  • Beskrive typiske marine habitater med tilhørende flora og fauna
  • Forklare interaksjoner mellom marine organismer og miljø, og tilpasninger hos marine organismer
  • Gjøre greie for dynamikken og strukturerende prosesser i marine populasjoner og artssamfunn
  • Anvende marine forskningsmetoder og forstå deres begrensninger og feilkilder
  • Anvende fagkunnskap til å belyse og/eller løse problemstillinger av forvaltningsmessig karakter

(Ferdighetsdel)

  • Planlegge og gjennomføre et selvstendig forskningsprosjekt
  • Presentere, analysere og diskutere forskningsresultater, både muntlig og skriftlig
  • Oppsøke, kritisk vurdere, og anvende biofaglig  kunnskap
  • Formidle biofag muntlig og skriftlig til både spesialister og ikke-spesialister
  • Arbeide selvstendig og delta i team for å løse et bredt spekter av biologiske problemstillinger

(Programskildring for dei tre studieretningane under marinbiologi per dd: MAMN-MARAK, MAMN-MARBI, MAMN-MARFI)

Rune Rosland
Studieretning fiskeribiologi og forvaltning

Mål og innhald

Målet med programmet er å gi deg innsikt i og oversikt over fagområdet fiskeribiologi, med vekt på korleis utnytting og andre ytre og indre faktorar verker på dei levande ressursane i havet. Når du har gjennomgått programmet, skal du ha fått grunnleggande kunnskapar om biologi, livshistorie og økologi hos fiskar samt kunnskapar om oseanografi og marine økosystem. Du vil også ha ei basal forståing av fiskestammar sin populasjonsstruktur, fiskereiskapar sine funksjonar og seleksjonsmønster, utnyttingsstrategiar av fiskestammar frå utvalde økosystem og enklare populasjonsdynamiske modellar, samt kunnskap om korleis økologiske faktorar saman med fiskeri påverkar utviklinga av fiskestammane. Du vil også få praktisk erfaring frå fiskeribiologisk arbeid i laboratoriet, i felt og på forskingsfartøy. I tillegg vil du ha erfaring frå gjennomføring av eit forskingsarbeid basert på eit materiale innsamla i laboratorium eller felt, alternativt på tidsseriar av biologiske data. Masteroppgåva kan også vere basert på utvida litteraturstudie.

 

Læringsutbyte/resultat

Etter å ha fullført masterprogrammet i Fiskeribiologi og forvaltning skal kandidaten:

- Ha tilegnet seg grunnleggende forståelse av sentrale prosesser i det marine økosystemet, og mellom individ, populasjoner og samfunn, samt fiskens biologi, dens plass i økosystemet og forvaltning av fisk i et helhetlig økologisk perspektiv

- Ha grunnleggende innsikt i hvordan tilstanden til det akvatiske økosystemet overvåkes både fysisk og biologisk, samt hvordan mengde og uttak på de levende ressurser bestemmes.

- Ha kjennskap til de viktigste trekk og trender i verdens fiskerier, deres nåværende tilstand, samt aktuelle internasjonale forvaltningstiltak og strategier.

- Være i stand til å planlegge og gjennomføre et vitenskapelig studie i felt, laboratorium eller basert på innsamlete data, gjennom å kunne formulere og konkretisere en problemstilling, velge metode og redskaper for datainnsamling, opparbeide og analysere data, presentere og drøfte resultater og skrive en vitenskapelig avhandling om studiet.

- Kunne forklare hovedtrekkene i hvordan menneskelig og annen ytre eller indre påvirkning influerer på levende marine ressurser og deres miljø.

- Kunne gjøre rede for de viktigste trekk i livshistorie-strategier til de mest sentrale marine organismer.

- Kunne drøfte årsaker til endringer i akvatiske økosystemer, bestandsutvikling og -struktur.

Obligatoriske emne og spesialisering (ny)

Masterprogrammet i fiskeribiologi og forvalting omfattar eit sjølstendig vitskapleg arbeid på 60 studiepoeng (masteroppgåve) samt emne på til saman 60 studiepoeng. Dei obligatoriske emna er BIO240 (MAR230) Fiskeriøkologi (10 stp), BIO300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett (10 stp), BIO331 (MAR331) Fiskeriforvalting (5 stp), og BIO339 (MAR339) Fiskerimodellar 10 stp. I tillegg må minst to av emna: BIO336 (MAR330) Ansvarlig fangst (5 stp), BIO333 (MAR332) Akustiske metodar i fiskeri- og marinbiologi (5 stp) og BIO334 (MAR334) Bestandsovervaking (5 stp) inngå. Viss du har tatt nokon av desse emna tidlegare, vel du andre emne i samråd med rettleiaren din.

 

Tilrådd studieplan:

4. V Oppgåve

3. H Oppgåve

2. V BIO331 BIO339 (minst to av emna BIO333, BIO334, BIO336) Val

1. H BIO300 BIO240 Val

 

(Programskildring for studieretningen per dd: MAMN-FIFO)
 Jeppe Kolding

Studieretning havbruksbiologi

Aim and content

The goal of the Aquaculture Biology specialization is to give a theoretical basis and practical experience for understanding the biological principles in aquatic food production. Aquaculture is a diverse discipline, covering topics such as molecular biology, chemistry, nutrition, as well and the biology, physiology, and behaviour of fish. The practical work of aquaculture takes place in the laboratory, the hatchery, or the fish farm. The courses in this specialization provide an insight into the role of aquaculture in global food production, and the knowledge and skills needed for its further development. The student research project can be undertaken in a commercial setting or at a research institution. The research question may be focussed on a fundamental biological process, or be designed to test and refine production techniques or instrumentation. The specialization is intended to give a solid background for students who wish to work in aquaculture or related industries, or to pursue further research.

Admission requirements

A Bachelor (BSc) degree in Aquaculture, Biology, or comparable education. Average grades must be C or better. At least 20 stp at the bachelor’s level must be in aquaculture related  topics.

Recommended previous  knowledge

Students entering the Aquaculture Biology programme option should have a solid education in Biology and introductory courses in Aquaculture, with background in Fish Biology, Physiology, Cell Biology and Genetics. Required Bachelor’s level courses are BIO 280 Fish Biology I, BIO 291 Fish Biology II, BIO 203 Introduction to aquaculture – or comparable substitutes

Learning Outcomes

On completion of the aquaculture biology study specialization, students will be able to:

 

Knowledge

  • Understand of the role of aquaculture for global commerce, health, and food security
  • Understand the biology of relevant aquaculture species, and explain the different life history stages and their requirements in aquaculture
  • Understand the biological basis (molecular, endrocrinological, cellular, nutrition) for the control of growth and development of aquaculture species
  • Discuss the balance between requirements for environmental quality, ethics, legal governance, and the requirements of commercial production in aquaculture.

Skills

  • analyse growth patterns and explain the major aspects of the development in marine species
  • apply common aquaculture biology research methods for investigating growth, reproduction, and development
  • determine the causes of variations in development and growth rate
  • pursue an independent research task, in accordance with proper health and safety practice, including analysis of biological material, data collection, data analysis, and interpretation of results.
  • show proficiency in the main analytical methods used in the student’s own research task, and be able to explain, discuss, and interpret other methods that may be included in that research task.

General skills

  • discuss biological theories in relation to the biology of aquatic organisms in cultured conditions
  • present a scientific conclusion based on the analysis of student’s own data, and in context with existing research results.
  • demonstrate knowledge and mastery of the literature and reference databases relevant to student’s own work
  • work independently and as part of a team
  • produce a formal oral and written presentation of student’s own research results

Compulsory Course Units and Specialization

This specialization has two components: the course component (60 points) and the research project component (60 points). Together these comprise the 120 points required.

Course component: All students in this specialization are required to take BIO 300, BIO 304, and the combined package of BIO 204/LAS 201/LAS 203 which provides the FELASA C certification for working with live animals.  The remaining courses must be at either 200- or 300-level. It is possible to take up to 10 credits at the 100-level, only after agreement of the academic supervisor. The optional courses should be chosen in consultation with the academic supervisor, and provide a basis for the student research project.

Students interested in the fundamental biological processes of aquaculture species are recommended to follow this progression of courses:

1st semester: BIO 300 (10 ECT, obligatory); LAS 201 (FELASA C part I); BIO 206 (Fish nutrition); BIO 203 (for those who have not taken an approved introductory aquaculture course); BIO 291(Fish Physiology)

2nd semester: BIO 204 + LAS 203 (10 ECT, obligatory, FELASA C part II); BIO 207 (Seafood quality and safety); BIO 306 (Nutritional analysis); BIO 370 (Cell and developmental biology)

3rd semester: BIO 304 (Advanced aquaculture 10 ECT, obligatory); BIO 338 (Early life history of fishes)

 

Students interested in aquaculture production systems are recommended to follow this progression of courses:

1st semester: BIO 300 (10 ECT, obligatory); LAS 201 (FELASA C part I); BIO 206 (Fish nutrition); BIO 203 (for those who have not taken an approved introductory aquaculture course); BIO 291(Fish Physiology)

2nd semester: BIO 204 + LAS 203 (10 ECT, obligatory, FELASA C part II); BIO 208 (Environmental effects of aquaculture); BIO 375 (Fish health – water quality); BIO 302 (Data analysis); BIO 306/307 (Toxicology)

3rd semester: BIO 304 (Advanced aquaculture 10 ECT, obligatory); BIO 338 (Early life history of fishes)

Programskildring for studieretningen per dd: MAMN-HAV)

Audrey Geffen
Studieretning biodiversitet. evolusjon og økologi

Mål og innhold

Studieprogrammet skal gi studenter en brei innføring i økologi, evolusjon og biologisk systematikk. Studieretningen tilbyr undervisning i temaer som omhandler skalaen fra enkeltindivid til biogeografimønster, og studenter kan fordype seg i både teoretiske og anvendte problemstillinger. Gjennom valg av emner og selvstendig oppgavearbeid skal studenten opparbeide seg spesialkompetanse og få trening i vitenskaplig arbeidsmetodikk. Etter fullført studie skal kandidaten ha fått innsikt i vitenskaplig kunnskapsproduksjon og ha utviklet evne til kritisk tenkning basert på faglig funderte kunnskaper.

 

Læringsutbytte

Etter å ha fullført masterprogrammet i biologi, studieretning biodiversitet, evolusjon og økologi skal kandidaten:

(Kunnskapsdelen)

  •  ha grunnleggende kunnskap om de viktigste mønstre og prosesser i biodiversitet, evolusjon og økologi.
  • Kjenne godt til, og ha innsikt i, den evolusjonære og økologiske teorien som brukes for å forklare variasjon i arter sine tilpasninger til det biotiske og abiotiske miljøet.
  • forstå hvordan mennesker påvirker populasjoner, arter og økosystemer.

(Ferdighetsdelen)

  • være i stand til å bruke evolusjonsteorien til å forklare biologiske mønstre
  • kunne finne frem i biologisk vitenskaplig litteratur og forstå relevante metoder.
  • kjenne til relevante spørsmål i biodiversitet, evolusjon og økologi, og være i stand til å sette opp et eksperiment eller feltstudium som kan være med på å gi svar på slike spørsmål.
  • kunne bidra til å forstå problemstillinger som er viktig i naturforvaltning og bidra med relevant kunnskap innenfor bevarings- og forvaltingsproblematikk.

Programskildring for studieretningen per dd: MAMN-BIODI)

Lawrence Kirkendall
Studieretning utviklingsbiologi og fysiologi
 
Mål og innhald

Målformulering

 

Studieretningen i utviklingsbiologi og fysiologi tar opp problemstillinger knyttet til dannelsen av og funksjon til en organisme. Utvikling av en flercellet organisme starter fra en encellet zygote som gjennomgår en fase med raske celledelinger, etterfulgt av cellevandring og reorganisering til en strukturell organisme med ulike celletyper og organer som utfører ulike fysiologiske prosesser og opprettholdelsen av homeostase som er helt sentralt for ulike livsprosesser.

 

Utviklingsbiologi og fysiologi er et tverrfaglig forskningsfelt som krever bred forståelse av biologi og kunnskap i matematikk (bioinformatikk) kjemi og molekylærbiologi. Kunnskap i biologi er viktig for å forstå form (anatomi) og funksjon (fysiologi) til en organisme, hvordan disse endres gjennom utviklingen samt hvordan organismene er evolusjonært tilpasset miljø og økosystem.  Kunnskap i kjemi er en viktig basis for å forstå molekylære og fysiologiske prosesser i en organisme og også for å kunne utføre laboratorieeksperimenter. Molekylærbiologiske, cellebiologiske og fysiologiske metoder er sentrale i utviklingsbiologisk forskningen sammen med bioinformatiske analyser. Sekvensering og kartlegging av genom er blitt en stadig viktigere del av å forstå en organisme. Dette har gitt nye verktøy for å studere tilpasninger og funksjon hos ulike organismer og for å kunne følge utviklingen av en organisme på et cellulært nivå ved å studere hvilke gener som er aktive (transkriptom og proteom) gjennom embryonalutviklingen, larvevekst og transformasjon til voksne stadier. Utviklingsbiologi og fysiologi er et forskningsfelt hvor en i tillegg til deskriptive analyser også bruker en eksperimentell tilnærming til å kartlegge biologiske prosesser og funksjoner. Ved å manipulere gener og genuttrykk (genteknologi) kan en studere funksjon i spesifikke gener i ulike biologiske prosesser.

 

Forskningen spenner fra studier av cellulære prosesser i urochordater; evolusjon og utvikling av notochorden hos fisk; utvikling av fordøyelse, næringsopptak og appetitt hos fisk; endokrin regulering av vekst og energiomsetning hos fisk; smoltifisering, transformasjon fra ferskvann til sjøvann hos laks, endokrin regulering av osmoregulering, cellelære mekanismer for osmoregulering; molekylære mekanismer for lysoppfattelse, syn og lysregulerte biologiske prosesser; fiskehjernens plastisitet igjennom utviklingen.

 

De fleste av oppgavene vil bli gitt innenfor prosjekter knyttet til laks, torsk, kveite, sebrafisk og oikopleura (tunikat).

 

Målsetningen med studiet er å gi studentene bred innsikt i faget utviklingsbiologi og fysiologi, forståelse av organismers oppbygning og funksjon, forskningen på feltet, og en god forståelse for aktuelle problemstillinger innen faget og dets rolle i samfunnet.

Mastergraden skal gjøre studenten skikket til å gå inn i et bredt utvalg stillinger der forståelse av komplekse biologisk systemer, struktur og funksjon er viktig og være skikket til å utføre og evaluere en eksperimentell tilnærming.

 

Læringsutbytte

I utvikling og fysiologi studieretning fokuserer du på hvordan levende dyr, dannes og fungerer, og hvordan levende orgaismer er tilpasset sitt miljø - på molekylært-, cellulært-, organ- og individnivå.

 

Kunnskapsmål

Forståelse av kjemiske og molekylære prosesser som foregår i og mellom celler og vev. Forståelsen skal være tilstrekkelig god til at du kan beskrive og forklare både prosessene og deres betydning for egenskaper, utvikling og evolusjon av levende organismer.

Evne til å velge, utvikle og anvende egnede metoder og eksperimentelle design for å utvide vår biologiske kunnskap.

Kunnskap om hvordan utviklingsmessige moduler og signalveier har en viktig betydning for evolusjonær tilpasning til miljø og i dannelse av nye arter.

 

Ferdighetsmål

Etter avsluttet mastergrad skal du:

Kunne arbeide selvstendig og kreativt i laboratoriet.

Kunne finne og lese relevant vitenskapelige artikler og erverve en kritisk forståelse av dem.

Kunne formidle muntlig og skriftlig vitenskapelige tema og forskningsresultater både for spesialister og populævitenskaplig publikum.

Kunne framsette hypoteser og velge, tilpasse og utføre molekylære, cellebaserte og fysiologiske forsøk for å bekrefte eller avvise hypotesene.

 

Generelle kompetansemål

Du skal kunne fundere over sentrale vitenskapelige problemstillinger i utviklingsbiologi og fysiologi i forhold til eget og andres arbeid og samfunnets behov.

De ferdige kandidatene skal kjenne godt til fagets arbeidsmåter og ha skaffet seg trening i selvstendig arbeid med krevende oppgaver innen feltet.

Etter masterstudiet skal kandidatene kunne arbeide i tråd med vitenskapelige prinsipper og har forståelse og respekt for åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger.

 
Eric Thompson
   
Skildringar av andre program ved BIO:

MAMN-FISK

BATF-MIRE

BAMN-HAV

BAMN-BIO

   

 

 

Ressursar: - læringsutbytte

Fakultetet si nettside om læringsutbytte: https://wiki.uib.no/matnat/index.php/L%C3%A6ringsutbytte

Maler for emne- og studieplaner https://wikihost.uib.no/matnat/index.php/Undervisning_og_studieplaner

Aktuelle verb til bruk i læringsutbyttene: https://wikihost.uib.no/matnat/images/c/cb/Aktuelle_verb_til_beskrivelse_av_laeringsutbytte.pdf

 

 

 

 

 

Universitetet i Bergen, Institutt for biologi
Postboks 7800 N-5020 Bergen
Sist oppdatert: 2013-09-25  
Logg inn